Q&A

Det tar mellom to og tre år fra lakserognen blir klekket til laksen er ferdig utvokst og spiseklar. I løpet av disse årene går laksen gjennom ulike faser. Ved å styre temperatur og lys i ferskvannsfasen bestemmer vi klekke- og utsettstidspunkt, og slik lager vi høst og vårgenerasjoner.

Svar: Laksen spiser fôr som er tilpasset ernæringsbehov og fiskestørrelse. I fiskefôr brukes naturprodukter fra fiske og landbruk. I tillegg benyttes naturidentiske, industrielt fremstilte mikroråvarer, som f.eks. vitamin C. Hovedråvarene er soyaprotein konsentrat (SPC), fiskemel, rapsolje, fiskeolje, hvetegluten og hvete, i tillegg til mikronæringsstoffer.

Laksen får rødfargen sin fra pigmentet astaxanthin. Astaxanthin er en av de tre sterkeste antioksidantene i naturen, og er nødvendig for fiskens liv og helse. I naturen spiser laksen krepsdyr og fisk som er naturlige kilder til astaxanthin, oppdrettslaksen må få det tilført gjennom fôret. Det benyttes industrielt fremstilt astaxanthin som er identisk med det som finnes i krepsdyr. I økologisk fôr benyttes pigment produsert av en pigmentproduserende jordbakterie eller andre naturlige pigmentkilder. Uten nok farge i fôret blir laksekjøttet blekt.

Svar: Oppdrett av laks er underlagt dyrevernloven, som regulerer dyrs velferd. Alle som jobber med fisk (brønnbåt, settefiskanlegg osv.) må gå på kurs og sertifiseres hvert femte år. God fiskevelferd er en viktig forutsetning for god fiskehelse, lav dødelighet, god kvalitet, godt omdømme og god lønnsomhet.

For produksjon av laks er det i en merd maks 2,5 % fisk og 97,5 % vann. Dette gir gode vekst- og miljøforhold for laksen. For økologisk produksjon er dette forholdet 1% fisk og 99% vann. Fisken har et sanseapparat for å føle smerte. Fiskens miljø og oppførsel blir derfor nøye observert og kontrollert for å sikre at fisken har et godt liv. Samtlige av våre lokaliteter er utstyrt med undervannskamera og blir daglig overvåket av eget personell fra vår operasjonssentral. Ved slakting er det påbudt med bedøvelse.

Laksen vaksineres mot bakteriesykdommer og virusinfeksjoner. Vaksiner og gode drifts- og forvaltningsrutiner er med å forebygge sykdom som igjen reduserer dødelighet. Alle oppdrettsanlegg er pålagt regelmessig inspeksjon av fiskehelsepersonell og det er pålagt meldeplikt på fiskedødelighet og smittsomme sykdommer. Det er strenge hygieneregler og for å minimere smittefare foretas det regelmessig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter.

Svar: Bruk av antibiotika i norsk oppdrett er så å si fullstendig utfaset til fordel for vaksiner laksen får før den settes ut i havet. Vi forebygger sykdom ved å vaksinere samtlige fisk i løpet av settefiskfasen (ferskvannsfasen) mot de vanligste sykdommene som kan ramme laksefisk i oppdrett. I Akvakultur i Vesterålen og morkonsernet vårt Nordlaks har det ikke vært brukt antibiotika på fisk i sjøen siden 1989.

Svar: Lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen og lever av å beite på laksens hud. Lakselus lever og formerer seg på laks og ørret i saltvann. Lus finnes på fisk i havbruksanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året. Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene. Lakselus faller av laksen og sjøørreten når de går opp i elvene. Blir forekomsten av lus høy, kan det være en utfordring både for oppdrettslaks og vill laksefisk. Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen. Lakselus påvirker ikke mattryggheten eller kvaliteten på laksen.

Myndighetene har satt en grense for hvor mye lakselus fisken kan ha, for å hindre smitte til villfisk: maks. 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. I havbruksnæringen overvåkes fisken med telling av lus ukentlig. Alle tellinger rapporteres til Mattilsynet og er tilgjengelig på www.lusedata.no.

Havbruksnæringen har tilgjengelig et sett med ulike tiltak for å ha kontroll med lusenivåene. Resistens blant lakselusen mot enkelte legemidler er en utfordring næringen står overfor og det utvikles derfor en rekke alternativer til legemidlene. Selskapene i samme region koordinerer virkemiddelbruken for å sikre best effekt.

Eksempler på tiltak er:

• Avl for å få frem en laks som ikke er så attraktiv for lakselusen.
• Spesialfôr som blant annet styrker slimlaget til fisken.
• Luseskjørt rundt øverste 5-10 meter av merden for å hindre at lus setter seg på fisken.
• Rensefisk som spiser lus av laksen.
• Brønnbåter med mekanisk fjerning av lus, for eksempel ferskvann og varmt sjøvann.
• Laser som «skyter» lusen, f.eks. Stingray.
• Badebehandling med godkjente legemidler, enten i merd eller i brønnbåt.
• Legemiddel via medisinfôr.

Svar: Laks er en av de beste kildene til omega-3. En laksefilet på 150 gram dekker behovet for omega-3 i syv dager. Myndighetene anbefaler 2-3 måltider fisk i uka og halvparten bør være fet fisk, som for eksempel laks. Omega-3-fettsyrer fra laks bremser utviklingen av hjerte- og karsykdommer og er sentrale byggesteiner i hjernen vår. Laks er også en kilde til protein, vitamin D og B12 og mineralene jod og selen.

Oppdrettslaks er sunt og trygt å spise og nivået av fremmedstoffer er langt under myndighetenes grenseverdier. Ingen laksesykdommer kan smitte over til mennesker.